ROM + FOSTER
Uten noe håp og uten et tegn på liv
Der lå menneskeskapelsen kun med et smil
Tatt ut av en verden som fordømmer de svake
Tatt ut av en verden som fordømmer de små
Her ligger folkets utdødde menneskekjærlighet
En varm finger treffer en kald sjel
Med etterfølgelsen av ropet om guds fred
Til slutt griper hånden tak av det som er igjen,
Intet annet enn en framtid som reflekterer varige mén
Mellom hvite glassvegger ligger det en skål
Fylt med livets glade undere, oppstår mørkets dystre år
En hvisking fra alle kanter, hva er det de sier?
Rommet vil bli lukket når gud gir sin siste bønn
(Wrote this poem for a project for some students at Westerdals Schools of Communication.)
0 comments:
Post a Comment